Fra 8 klasse begynnte jeg og synes baldus var det kuleste i ca. hele verden. Det var de tider man gikk på tivoli og på diskotek og følte seg om dronningen av gulvet, så voksen. Så gledet man seg over mye til neste år og neste år og tilslutt finner du ut at man egentlig vokser sakte men sikkert ifra det. Men såklart, man må dit alltid en tur! Igår startet dagen kjempebra med masse jentekos på verandaen til karina, tulla oss inn i varme dyner og hørte på musikk imens sola glimta over halve annsiktet vårt. Sommeren er på god vei,
endeliig. Senere dro vi opp for og møte Arman, Jørgen, Lars, Stian, Ismail, Daniel og u name them all, mange! Vi satte oss med de ganske så lenge og jeg for min del, hadde det kjempebra! Senere tusla vi ned til tivoliet med alle store og små. Man kan vell si at ingen oppfører seg så ekstremt normalt der borte men det er litt av greia også, kanskje? Tiden gikk alt for fort og plutselig var alt stengt, før jeg i det hele tatt fikk sjangsen til og ta en eneste karusell. Kanskje like greit, ikke vet jeg. Vi stakk hvertfall til badedammen der vi møtte Annemar, noe som egentlig var nesten det morsomste med hele kvelden. Hun snakka mye, men hva hu sa er litt uvisst. Senere ble jeg, arman og annemar henta av knut, som betyr at vi kom oss altså hjem denne kvelden og!

Har man en lillesøster som heter Emilie og har masse Facepainting skills, ja så ender man opp slik.

Ingen tvil om at dette var en bra kveld, men ingenting topper fjorårets baldus. Den dagen har stor plass på minnekortet mitt for og si det slik.